Attraktive muligheter i Private Equity
Privat equity (PE) dreier seg i hovedsak om egenkapitalinvesteringer i private, ikke-børsnoterte bedrifter. PE-forvalterne vil etter sine oppkjøpsinvesteringer gjøre betydelige finansielle og operasjonelle grep for å utvikle porteføljeselskapene. Eksempler på slike verdiøkende tiltak kan være kostnadseffektiviseringer, ledelsesendringer, ekspansjonsstrategier, assistanse i forbindelse med exit-løp m.v.
Den moderne formen for private equity har sine røtter i 50-tallets USA, mens man i Norge så de første PE- fondene først på begynnelsen av 90-tallet. En mer institusjonelt orientert bransje sprang frem tidlig på 2000-tallet. PE-bransjen i Norge er følgelig mer umoden enn i USA og resten av Europa. Til tross for at bransjen som helhet er lite moden, har flere norske PE-aktører utviklet seg til å bli ledende miljøer av høy internasjonal klasse, spesielt i segmenter som krever stor grad av spisskompetanse. HitecVision, som er en spesialisert utkjøpsforvalter innen olje- og oil service-industrien, er et godt eksempel på en slik aktør. Forvalteren ble nylig kåret til en av ver- dens beste PE-forvaltere av det anerkjente analysehuset Prequin.
Generelt har det vært betydelig lavere etterspørsel etter PE i etterkant av finanskrisen, blant annet som følge av en aversjon mot mer illikvide former for investeringer – likviditetspremiene
er med andre ord høye. Dette trenger imidlertid ikke å være et negativt tegn, snarere tvert imot. Situasjonen fører til at det er mindre kapital som jager de beste oppkjøpsobjektene. Det kan også være at det nettopp er når likviditetspremiene er høyest at det er best "timing" for å plukke disse premiene, noe det er historisk dekning for.
For nordiske PE-aktører kan det videre være en fordel at PE-bransjen er mindre moden enn i USA og andre deler av Europa, da dette fører til langt mindre konkurranse om de attraktive investeringene og at det presumptivt er et større uforløst forbedrings- og konsolideringspotensial i næringslivet.
Norden har en meget fordelaktig tilbuds- og etterspørselsbalanse sett fra en PE-investors ståsted. I Norge er det eksempelvis mer enn 485.000 bedrifter, tilnærmet alle privateide og mange i aktuelle utkjøpssektorer. I mer enn 15.000 av disse selskapene er hovedaksjonær eldre enn 55 år. Et stort antall av disse bedriftene vil vurderes solgt som del av generasjonsskifter, og mange eiere vil nok vurdere et "siste" vekstløp i samarbeid med en PE-spiller før bedriften endelig selges. I og med at det er færre enn ti etablerte norske PE-miljøer med fokus på utkjøp av modne og mindre modne bedrifter, ser konkurranseforholdene for ledende norske PE-spillere særs gode ut de nærmeste årene.
Tilsvarende markedsdynamikk ser man i Sverige. Selv om det er flere PE- aktører der enn i Norge, vil konkurranseforholdene også i Sverige være gunstige de nærmeste årene, spesielt for små og mellomstore PE-fond.
For Norge, hvor olje- og offshoresektoren utgjør en betydelig andel av økonomien, vil oljeprisen og investeringsnivået i olje- og gassbransjen være en særdeles viktig faktor. De langsiktige fundamentale forholdene for denne industrien ser meget robuste ut, til tross for lav økonomisk vekst i den vestlige del av verden.
I lys av dagens økonomiske krise i Europa og den forventede lave veksten i USA kan det være naturlig å se mot de nordiske markedene for langsiktige investeringer. Med solide statsfinanser, gode rammebetingelser og attraktive tilbuds-og etterspørselsesforhold – samt ikke minst dyktige forvaltere – ser utsiktene for investeringer i nordisk PE ut til å være spesielt gode.
Artikkelen var på trykk i Kapital 21/2011