Glamorøse avkastningsfeller – artikkel fra Kapital
Verdiaksjer er aksjer som er priset til lave prisingsmultipler (som Pris/Egenkapital, Pris/Inntjening, etc). Ofte er det selskap i lav-vekst industrier med lav topp- og bunnlinjevekst. Vekstaksjer er derimot ofte i høy-vekst industrier og har høyere vekst i omsetning og resultat. Til tross for høyere vekst i omsetning og resultat har vekstaksjer over tid levert dårligere avkastning enn verdiaksjer. Vi har analysert avkastningstallene for verdi- og vekstaksjer tilbake til 1975 (se tabell, kilde: MSCI) Historisk avkastning for verdiaksjer har vært 11,2% mot 9,0% for vekstaksjer. Risikoen (målt ved standardavvik) har også vært lavere med 14,9% mot 15,9% for vekstaksjer.
[TABELL]
Mange, spesielt finansakademikere, vil kunne si "aha, men det er risikodimensjoner som ikke er hensyntatt". En slik risiko er konkursrisikoen. Øvrige studier har også vist at verdiaksjer i større grad er beheftet med konkursrisiko (kilde: Bernstein). Basert på en slik vurdering kunne en tro at verdiaksjer ville gjøre det dårligere i fallende markeder, hvor selskaper oftest går konkurs. Her er bildet imidlertid blandet. Under den store depresjonen på 30-tallet gjorde verdiaksjer det svært dårlig. Fra sept. 1929 til juni 1932 falt vekstaksjer "bare" 82%, mens verdiaksjer falt 89%. Tilsvarende, fra oktober 1989 til september 1990 falt vekstaksjer 7% mot 19% for verdiaksjer. Fra 1973 til 1974 skjedde imidlertid det motsatte; vekstaksjer falt 45% mot 27% for verdiaksjer, og fra april 2000 til juli 2002 falt vekstaksjer 44% mot 27% for verdiaksjer.
I tabellen har vi mer systematisk vist hvordan vekst- og verdiaksjer har gjort det gjennom alle "bear" (kraftig fallende) og "bull" (kraftig stigende markeder) fra 1975 til i dag (definert som hhv. en årsavkastning på -10%/+10%). Dataene viser at verdiaksjene i snitt har gjort det noe bedre i oppadgående markeder, men i snitt mye bedre i fallende markeder. Verdiaksjer ser derfor gjennomsnittlig ut til å gjøre det bedre enn vekstaksjer i fallende markeder, hensyntatt eventuell konkursrisiko.
En viktig årsak til at verdiaksjer har gjort det bedre enn vekstaksjer også i fallende markeder finner vi i at vekstaksjer har sine spesielle risiki. En slik risiko er "boblerisikoen". Vekstaksjer er nærmest per definisjon "hjertet og sjelen" i en boble. Bobler oppstår normalt rundt antatte "uendelige" vekstmulighetene forbundet med introduksjonen av en revolusjonerende teknologi – enten det er internett på slutten av 90-tallet, flyselskaper på 60-tallet, radioen på 20-tallet eller britiske jernbaner på 1840-tallet. Selv om teknologiene blomstret og fikk stor utbredelse, så tapte investorene "skjorta" siden de overbetalte for disse vekstutsiktene.
Det er spennende og glamorøst å eie raskt voksende selskaper i "hotte" industrier. Men dette har historisk ikke gitt seg utslag i høyere avkastning. Snarere tvert i mot har det gitt både lavere avkastning, høyere svingninger og større boblerisk. Så spørsmålet er om man er mest opptatt av verdi - altså avkastning - eller glamour?
